Assenger n teẓgi n Ukeffadu

Tawilayt n Bgayet tesɛa 122.500 n yiqeṭṭaren n tẓegwa ed yimudaɣ, d acu kan, assenger n tẓegwa deg twilayt-a yefka-as axeṣ̣ṣ̣ar i tgemmi-a (patrimoine). Amur ameqran deg ssebbat ara yessengaren tiẓegwa-a d imdanen ay tent-yettgen, u gar-asent agzam n ttjuṛ yeffɣen i lqanun ed usserɣi n tẓegwa.

Tiẓgi n Ukeffadu d yiwet seg tẓegwa timeqranin n twilayt n Bgayet. Tuzga-d ɣef tlisa gar twilayt-a ed tin n Tizi Wezzu, yerna meɣɣret 5400 n yiqeṭṭaren. D acu kan, medden la igezzmen deg-s ttjuṛ s yicuqar ed tmencaṛin n umutur war ma qudren lqanun, swaɣen s tidet tiẓgi-a.

Deg teẓgi n Ukeffadu, medden la d-gezzmen u la d-nejjṛen tirigliwin, ifassen i tɣawsiwin, la d-ttekksen tistirin (stères) n yiferki, am wakk-n la d-ttqeddiren asɣar i usseḥmu, i temguri (industrie) neɣ i yiqeddicen niḍen, war ma qudren lqanun. Yessefk ad d-nger tamawt belli tiẓgi n Ukeffadu, am tẓegwa n Ayt Ksila ed Sidi Σic, qqnent akk ɣer tnebḍut (circonscription) n Udekkaṛ.

Sdaxel n teẓgi n Ukeffadu, ad naf iberdan reglen, tikkwal, ɣzan-ten, yerna win ara ineṭqen ɣer wid yettakren asɣar, zemren ad as-gen kra ... Yuɣ lḥal, iɛessasen n teẓgi, tikkwal, ttemlilin-d ed wuguren imeqranen mi ara xeddmen ccɣel-nsen. D ay-a ay ten-yejjan ad ddukkulen, tikkwal, ed yifernanen (patriotes) akk-n ad kecmen ɣer teẓgi-a u ad gen deg-s leqdic-nsen n tɛessast.

"Mi ara neg uggug (barrage) ɣef snat n tmeddit yerna ifassen-nneɣ d ilmawen, iban la netturar s yiɣfawen-nneɣ", ay aɣ-d-yenna Abdelkrim Ahmed iqeddcen d aɣella n umeẓlu (chef de service) n tnebḍut (circonscription) n tẓegwa n Bgayet. D acu kan, ifernanen (patriotes) maci dima ay tteddun ed yiɛessasen n tẓegwa. Tikkwal, iɛessasen-a ttɣimin-asen i yimakaren akk-n ad ten-ṭṭfen. D acu kan, nitni ur sellḥen ara, deg lweqt ay deg imakaren n wesɣar sellḥen s yicuqar-nsen, yerna tikkwal, iɛessasen ttaṭṭafen-ten mi akk-n ara ilin gezzmen ttjuṛ neɣ snuzuyen asɣar-nni ay d-gezmen. Isɣaren yettusseqdacen i wenjaṛ n trigliwin (pieds-droits) n lebni ttnuzun s 50 n yidinaṛen, maca imakaren-a zemren ad ten-ssenzen alama d 200 n yidinaṛen i yiwen.

Deg 2004, tanebḍut (circonscription) n tẓegwa n Bgayet tekkes-asen-d i yimakaren 3000 n yifassen n wesɣar ara yettusqedcen i yiseɣzen (pelles) ed tqubac, 132 n yiqenṭaren n yiferki, ed 800 n yesɣaren iɣezfanen ay llan tteddun ad ten-ssenzen deg ssuq aberkan.

Ssuq aberkan yettawey-d sselɛa-ines seg ubelluḍ n zzan n Tiniri, n Weẓru n Tgerfa ed yimukan niḍen n teẓgi n Ukeffadu ed tẓegwa niḍen, yerna ula d tiggitin n yimukan-a ur mniɛent ara imi la d-ttekksen seg-sent iferki. Imakaren n tẓegwa n tama-a ttnadin aṭas ɣef yiferki, yerna ttaddamen-d war lqanun, yili tukksa n yiferki tesɛa lqanun-ines.

Iɛessasen n teẓgi n Ukeffadu ssawḍen ad d-ṭṭfen kra seg yimakaren n yiferki, yerna iferki-nni ay asen-d-kksen ssenzen-t i Teṛmist taɣelnawt (entreprise nationale) n yiferki n Bgayet, ay yeḥwajen tanga-a (matière). Iggi (ttejṛa-nni ay d-yettafken iferki) idel 42000 n yiqeṭṭaren seg wakal n tẓegwa n Bgayet, dɣa d netta ay d ṣ̣ṣ̣enf n ttjuṛ yeggten akk deg twilayt-a, d acu kan, ala tis ṛebɛa seg yiggi n Bgayet ay nezmer ad t-neḥseb mazal-it deg tegnit yelhan, wanag ay-n d-yeqqimen seg-s akk yettwaɣ. 175 n lexḍeyyat ay asen-gan i yimakaren n tẓegwa. Maca ala 42 deg-sent ay yettwaxellṣ̣en.

Iɛessasen n tẓegwa ttxeḍḍin ula d wid izeddɣen neɣ bennun war ttesriḥ deg teẓgi, yerna deg useggas n 2004, ufan-d 48 n yemdanen ay igan ay-a. Lebni ed tnezduɣt deg wakal n tẓegwa d ay-n la d-yettilin ladɣa deg tmiwa n Ayt Sliman ed Ssuq n Letniyen, yerna ɣas ma ttwaṭṭafen wid yettgen ay-a yerna la ttucaṛaɛen, yiwen ur ten-yettḥettim ad gen ay-n ay d-yeḥkem fell-asen ccṛeɛ. Deg tnebḍut (circonscription) nnan-aɣ-d : "Ur nesɛi ara ttawil akk-n ay yes ara nerẓ lbenyanat-a".

Ssebba niḍen ara yessengaren tiẓegwa nettat d times. Deg 2004, tekker tmes 198 n tikkal deg twilayt n Bgayet, yerna tecca 2030 n yiqeṭṭaren n wakal, gar-asent 500 n yiqeṭṭaren n tẓegwa. Yiwen seg yimukan yeḍruran aṭas d tiẓgi n yiggi n Tewrirt n Yiɣil (Adekkaṛ) ed tama n Tici ed Bgayet.

Maca d acu ara yefrun ugur-a n ussenger n tẓegwa s wegzam yeffɣen i lqanun ? Tamehla tamatut (Direction générale) n tẓegwa n Bgayet tga-d yiwen n usenfar (projet) ay tefka i unabaḍ (lḥukuma) u tessuttur deg-s ad rren tiẓgi n Ukeffadu d afrag aɣelnaw (parc national). Lemmer ad teqqel teẓgi-a d afrag, wid ay tt-yettɛassan zemren ad sɛun ugar n ttawilat akk-n ad tt-ḥudden xir, yerna imir-n, iɛessasen ad sɛun leslaḥ n lqanun, d win ay yes ara ḥaṛben wid yettakren asɣar akk-n ”ur yettimɣur ara uxeṣ̣ṣ̣ar” yellan yagi.

Seg tama niḍen, akk-n ad yenqes uqedder n yesɣaren i usseḥmu ed ussewwi, iɛessasen n teẓgi la ttafken asɣar baṭel i wid izedɣen sdat teẓgi mi ara t-id-ssuttren.

Ma d wid yesseqdacen tiẓgi i ttjaṛa, tadbelt (administration) tesnuzu-asen s wazalen ”ismenyafiyen” (préférentiels) ama d asɣar, ama d tiɣawsiwin niḍen d-yettwakkasen seg teẓgi am weẓru, imɣan yettusseqdacen deg udawi ed teqjemyar n wexlenj. Deg 2004, 966 n yesɣaren iɣezfanen, 461 m3 n weẓru ed waṭas n tɣawsiwin niḍen ay d-yettwakksen i yimakaren u tessenz-itent tedbelt.

Ma d afraq n wesɣar baṭel i yimezdaɣen n teẓgi n Ukeffadu yebda-d, naqal, deg yiwen kan wemkan, sakk-in qqlen tura akk wid ay d-iqerben ɣer teẓgi-nni zemren ad ssuttren asɣar (seg Meɣres 2005 ar ass-a). Ugar n 200 n tjummiwin (surfaces) n wakal ay yettunefken i medden akk-n ad gezzmen seg-sent asɣar u ad ttxelliṣ̣ent tadbelt (administration), yerna ttwaqeblen 21 n yisenfaren (projets) ara iɛawnen tuddar n tama n teẓgi n Ukeffadu akk-n ad farṣ̣ent seg teẓgi-nni war (bla) ma ḍurren-tt, ɣef wakk-n ay aɣ-d-tenna tnebḍut (circonscription) n tẓegwa.

Ti akk d tifratin ay d-gan yiduba (autorités) akk-n ad frun ugur-a n wengar n teẓgi n Ukeffadu, d acu kan, ɣas la yettwagay akk way-a, mazal llan wid la yettkemmilen la ssexṣ̣aren tiẓgi, ɣas ma yella assexṣ̣er n tgara-a ur as-yefki ara axeṣ̣ṣ̣ar i Ukeffadu akk-n ay as-yettunefk deg wussan-nni ay deg d-llant tedyanin n ccwal deg Tmurt n Leqbayel [2001-2003]. Agzam n yesɣaren irennu ladɣa deg tegrest (ccetwa), anda yettismiḍ lḥal yerna llant aṭas n tmiwa ay deg mazal la sseqdacen asɣar i usseḥmu. Seg tama niḍen, tamafya (mafia) n wesɣar mazal teckunṭeḍ, ula d nettat, deg ttjuṛ, yerna tagi ur fessuset ara i uḥaṛeb.